|
|
|
|
Billedserien 2
Torre del Conde eller Skjebnens hjul Billedserien «Torre del Conde» (Grevens tårn) eller «Skjebnens hjul» består av 3 svarthvite bilder i blandet teknikk (motiver fra den spanske invasjonstiden og paradigmeskiftet på øyen); den består av 3 svarthvite bilder i blandet teknikk (motiver fra den spanske invasjonstiden og paradigmeskiftet på øyen. |
|
Symbolet på La Gomeras hovedstad San Sebastian er Torre del Conde. Men det er ikke bare byens symbol - det er symbol på et paradigmeskifte på øyen.
Torre del Conde er et fyrstetårn og et symbol på La Gomeras hovedstad byen San Sebastian de La Gomera. Det er den best bevarte middelalderske festningen på Kanariøyene. Tårnet var bygget rundt 1470 for å forsvare Peraza familien, datidige fyrster, mot interne opprør fra guanche-folket på øya. Strukturen i tårnet beskyttet veldig bra mot spyd og pilene fra alle kanter. For tiden brukes det tårnet til utstillingen av historisk kartografi på La Gomera. I Tarot heter en av hovedkortene Tårnet. Dette er Arkan 16/7. Det tallet tilsvarer tallverdien på hovedbildet på utstillingen. Jeg kunne brukt tårnet som symbol på dette bildet også, men jeg gjorde et bevist valg om å fortelle om paradigmeskiftet på øyen i en egen serie. Tårnet er ikke et negativt kort, men derimot er det en åpen, personlig fortolkning. Tårnet er ødeleggende men samtidig oppklarende. Likesom et lynnedslag der forårsaker en brand, men på denne måten fjerner det alt gammelt og gir plass til det nye. |
Alle billedserier i utstillingsrommet sto i sterk forbindelse med hovedbildet «Gomerian Dreams» og forklarte på en måte hvorfor det hele ble slik det er i dag.
Tallverdien på hovedbildet «Gomerian Dreams» var 16/7. Når jeg malte det største bildet var intensjon å ta med seg bare det positive og håp-givende fra tradisjonene på det moderne La Gomera. Dette måtte være noe som tilsvarte å male med Lysfestenes skytshelgen og velsignelse. Det var nødvendig etter min mening å rette oppmerksomhet bare mot det positive – beskytende morskjærligheten. Samtidig måtte det bli et bilde som fremsto som en syntese og som kunne speile en refleksjon – et resultat av alle forandringer som øyen hadde gått gjennom, hendelsenes symbiose. Men i La Gomeras historie var det ikke bare fargerike og karnevalstemte sider. På 1470 tallet tok øyens historie en rask, grusom sving når den under den Spansk invasjonen utslettet hele urbefolkning på La Gomera. Et nytt folkeslag med nye tradisjoner og en ny tro ble til øyens befolkning. 
|
Melkeveien
«Yballa» eller «Melkeveien» er et bilde – et symbol på guanchefolkets høyesteprestinne som heller rituell melk på et hellig fjell i en stjernefull natt og kan snakke med naturkreftene og forfedrenes ånder. Prestinner hos guanchene var hellige jomfruer og dermed ble de forgudet. Yballas figur på bildet ble malt på i rituell ekstase over landskapet ved fjellet Fortaleza. Melken, melkeveien og stjernene som hun heller ned fra hennes beger representere beskyttelsen, velsignelsen og inspirasjonen for øyen, akkurat som i bildet «Gomerians Dreams» - stjernene faller fra hendene av den store modergudinnen og fra hennes blå kappe. Yballas figur ble malt som en del av naturlandskap og himmelhvelvet. Hun er et naturbarn med overnaturlige krefter, hennes hår er i et med vinden og stjernene og måned er et diadema i hennes hår. For guanchefolket var hun en hellig prestinne av den veldige modergudinnen, på samme vis som Jomfru Maria var en morsskikkelse og hellig for katolikkene.
Jeg har valgt å gi henne samme attributter som Maria-skikkelsen fikk i kristendommen får når hun avbildes på ikoner eller i statuer. Yballa ble malt med tre skinnende stjerner: En over hodet, en på venstre side og en på høyre side. Månen er også et symbol på den store modergudinnen og hennes prestinner, for de hellige jomfruer i ur-kulturer og for jomfru Maria i kristendommen. På dette bildet er disse stjernene en del av den virkelige stjernehimmelen og befinner seg litt over hennes figur. Hun selv er en del av naturen - av både himmelen og jorden. Det var etter min mening riktig, fordi for dette folket var dette ikke en religion; men mer som en naturlig del av livet.
Navnet melkeveien ble ikke valgt tilfeldig, Gomeras innbyggere forteller at guanchefolket hadde trodd på at deres guder kom fra himmelen forlat dem her og aldri kom tilbake.
Bildet ble stilt ut med kort informasjon - prosatekst på engelsk og et utdrag av det nevnte diktet på spansk som beskrives i metaforer; nesten det samme som man ser på bildet – Yballa og ritualet med melken.
Melkeveien
«Yballa» eller «Melkeveien» er et bilde – et symbol på guanchefolkets høyesteprestinne som heller rituell melk på et hellig fjell i en stjernefull natt og kan snakke med naturkreftene og forfedrenes ånder. Prestinner hos guanchene var hellige jomfruer og dermed ble de forgudet. Yballas figur på bildet ble malt på i rituell ekstase over landskapet ved fjellet Fortaleza. Melken, melkeveien og stjernene som hun heller ned fra hennes beger representere beskyttelsen, velsignelsen og inspirasjonen for øyen, akkurat som i bildet «Gomerians Dreams» - stjernene faller fra hendene av den store modergudinnen og fra hennes blå kappe. Yballas figur ble malt som en del av naturlandskap og himmelhvelvet. Hun er et naturbarn med overnaturlige krefter, hennes hår er i et med vinden og stjernene og måned er et diadema i hennes hår. For guanchefolket var hun en hellig prestinne av den veldige modergudinnen, på samme vis som Jomfru Maria var en morsskikkelse og hellig for katolikkene.
Jeg har valgt å gi henne samme attributter som Maria-skikkelsen fikk i kristendommen får når hun avbildes på ikoner eller i statuer. Yballa ble malt med tre skinnende stjerner: En over hodet, en på venstre side og en på høyre side. Månen er også et symbol på den store modergudinnen og hennes prestinner, for de hellige jomfruer i ur-kulturer og for jomfru Maria i kristendommen. På dette bildet er disse stjernene en del av den virkelige stjernehimmelen og befinner seg litt over hennes figur. Hun selv er en del av naturen - av både himmelen og jorden. Det var etter min mening riktig, fordi for dette folket var dette ikke en religion; men mer som en naturlig del av livet.
Navnet melkeveien ble ikke valgt tilfeldig, Gomeras innbyggere forteller at guanchefolket hadde trodd på at deres guder kom fra himmelen forlat dem her og aldri kom tilbake.
Bildet ble stilt ut med kort informasjon - prosatekst på engelsk og et utdrag av det nevnte diktet på spansk som beskrives i metaforer; nesten det samme som man ser på bildet – Yballa og ritualet med melken.
Skjebnes hjul
«Skjebnes hjul» er et bilde om et trekantforhold mellom Beatriz de Bombadilla, Hernan Peraza (hennes ektefelle, en æreløs, grusom tyrann) og prestinne Yballa (datter av vismannen Hupalupa). Egentlig var det ikke et reelt trekantforhold eller et virkelig forhold i rette forstand, men det var et lidenskapelig forsøk av Hernan Peraza i å bedra guanche-folkets helligste av de helligste prestinne – Yballa, noe som endte med at guvernøren ble drept av Pedro Huatakuperche (en av guanche folkets høvdinger). Beatriz de Bombadilla stengte seg inn med sine to sønner i Torre del Conde i sin sorg og raseri. Hun sendte et skip til Gran Canarias guvernør for å få hjelp. Når de spanske skipene ankom med soldater så gikk de til angrep. Guanche høvdingene fra alle de 4 delene av Gomera var godt forberedte og nesten de vant nesten slaget rett før deres leder ble drept i nærkamp. Da Beatriz de Bombadilla ved hjelp av løgn og bedrageri lovet urfolket tilgivelse for det som hadde skjedd, inviterte hun alle sammen til gudstjeneste i La Villa (San Sebastian de La Gomera i dag) for å be til jomfru Maria. Alle som kom dit ble innestengt i kirken og henrettet på de grusomste måter. Det var en nådeløs hevn. De som ikke kom ble det sendt ut jaktlag mot og de ble jaget ned i skogene og drept på stedet, alle menn som var over 15 år. Alle kvinner og barn som var igjen ble sendt som slaver på skip til Fuerteventura hvor moren til Beatriz de Bombadilla hadde befalt å drukne alle før skipet kom i havn. Slik var enden på guanche-folkets tid på øyen La Gomera.
Bildet er utformet som sirkellignende formasjon ("Skjebnes hjul"). I sentrum av innerste sirkel ser man figuren av Beartriz de Bombadila, malt fra et kjent oljemaleri av en ukjent kunstner fra 1480-tallet som lokalbefolkning gjenkjenner med en gang. I nederste del av bildet i midten ser man selve Torre del Conde.
På begge sidene av Beatriz ser man profiler av en mann med spanske herskapsklær fra denne tiden (Hernan Peraza) og kvinne med blomsterkrans på hodet og med stjernen i hånden (Yballa). Når jeg har valgt å plassere disse to profilene på den måten tenkte jeg at de skulle symbolisere ikke bare konkrete mennesker men også to epoker av La Gomeras historie, to veldig forskjellige sivilisasjoner og livsstiler. Den ideen prøvde jeg å forsterke med å plassere to enda større men mindre synlige, gjennomsiktige profiler på hvert side av bildet (metafor på to sivilisasjoner). Man ser på en måte at fra siden. Der hvor Perazas skikkelse befinner seg kommer det to hender og strekker seg over til den andre siden hvor Yballas sivilisasjon er, noe som betyr et ønske og et forsøk om å overta og eie alt på alle plan. «Skjebnens hjul» begynner og den snur seg.
På den øverste delen av bildet ser man en mørk falk som angriper en hvit due (begge fuglene er et kjennetegn for Gomeras natur), hvite fjær sprer seg allerede i luften – kampen har startet. Dette er en metafor for hvordan en sivilisasjon overtar etter den andre, samtidig hvordan Hernan Peraza prøvde å forføre Yballa og et symbol på deres personlige kvaliteter (bedrageri og renhet).
Det er ikke uten grunn at jeg har valgt hjulsymbolet. For meg personlig betyr dette skjebne og forandringer. Dette er et universalsymbol.
Hjulet er et gammelt og utbredt solsymbol; det fremstilles gjerne som en sirkel med korsstilte diametere og skal uttrykke solskivens omløpsbane. Symbolet forekommer bl.a. i nordiske helleristninger og folkloristiske spor av hjulforbindelsen med soldyrkelse finnes ennå i vår tid. I kristen symbolikk smelter hjulet sammen med korset og evighetssymbolet sirkelen (hjulkors). Hjulet symboliserer også tiden og livets kretsløp, skjebnen, makt og autoritet.
«Skjebnes hjul» er et bilde om et trekantforhold mellom Beatriz de Bombadilla, Hernan Peraza (hennes ektefelle, en æreløs, grusom tyrann) og prestinne Yballa (datter av vismannen Hupalupa). Egentlig var det ikke et reelt trekantforhold eller et virkelig forhold i rette forstand, men det var et lidenskapelig forsøk av Hernan Peraza i å bedra guanche-folkets helligste av de helligste prestinne – Yballa, noe som endte med at guvernøren ble drept av Pedro Huatakuperche (en av guanche folkets høvdinger). Beatriz de Bombadilla stengte seg inn med sine to sønner i Torre del Conde i sin sorg og raseri. Hun sendte et skip til Gran Canarias guvernør for å få hjelp. Når de spanske skipene ankom med soldater så gikk de til angrep. Guanche høvdingene fra alle de 4 delene av Gomera var godt forberedte og nesten de vant nesten slaget rett før deres leder ble drept i nærkamp. Da Beatriz de Bombadilla ved hjelp av løgn og bedrageri lovet urfolket tilgivelse for det som hadde skjedd, inviterte hun alle sammen til gudstjeneste i La Villa (San Sebastian de La Gomera i dag) for å be til jomfru Maria. Alle som kom dit ble innestengt i kirken og henrettet på de grusomste måter. Det var en nådeløs hevn. De som ikke kom ble det sendt ut jaktlag mot og de ble jaget ned i skogene og drept på stedet, alle menn som var over 15 år. Alle kvinner og barn som var igjen ble sendt som slaver på skip til Fuerteventura hvor moren til Beatriz de Bombadilla hadde befalt å drukne alle før skipet kom i havn. Slik var enden på guanche-folkets tid på øyen La Gomera.
Bildet er utformet som sirkellignende formasjon ("Skjebnes hjul"). I sentrum av innerste sirkel ser man figuren av Beartriz de Bombadila, malt fra et kjent oljemaleri av en ukjent kunstner fra 1480-tallet som lokalbefolkning gjenkjenner med en gang. I nederste del av bildet i midten ser man selve Torre del Conde.
På begge sidene av Beatriz ser man profiler av en mann med spanske herskapsklær fra denne tiden (Hernan Peraza) og kvinne med blomsterkrans på hodet og med stjernen i hånden (Yballa). Når jeg har valgt å plassere disse to profilene på den måten tenkte jeg at de skulle symbolisere ikke bare konkrete mennesker men også to epoker av La Gomeras historie, to veldig forskjellige sivilisasjoner og livsstiler. Den ideen prøvde jeg å forsterke med å plassere to enda større men mindre synlige, gjennomsiktige profiler på hvert side av bildet (metafor på to sivilisasjoner). Man ser på en måte at fra siden. Der hvor Perazas skikkelse befinner seg kommer det to hender og strekker seg over til den andre siden hvor Yballas sivilisasjon er, noe som betyr et ønske og et forsøk om å overta og eie alt på alle plan. «Skjebnens hjul» begynner og den snur seg.
På den øverste delen av bildet ser man en mørk falk som angriper en hvit due (begge fuglene er et kjennetegn for Gomeras natur), hvite fjær sprer seg allerede i luften – kampen har startet. Dette er en metafor for hvordan en sivilisasjon overtar etter den andre, samtidig hvordan Hernan Peraza prøvde å forføre Yballa og et symbol på deres personlige kvaliteter (bedrageri og renhet).
Det er ikke uten grunn at jeg har valgt hjulsymbolet. For meg personlig betyr dette skjebne og forandringer. Dette er et universalsymbol.
Hjulet er et gammelt og utbredt solsymbol; det fremstilles gjerne som en sirkel med korsstilte diametere og skal uttrykke solskivens omløpsbane. Symbolet forekommer bl.a. i nordiske helleristninger og folkloristiske spor av hjulforbindelsen med soldyrkelse finnes ennå i vår tid. I kristen symbolikk smelter hjulet sammen med korset og evighetssymbolet sirkelen (hjulkors). Hjulet symboliserer også tiden og livets kretsløp, skjebnen, makt og autoritet.
Moderlig sorg
«Moderlig sorg» eller «Candelaria» er et bilde som illustrerer henrettelsen av opprørerne. Men i dette bildet finnes det også trøst og håp. På det bildet ser man først og fremst den himmelske figuren av nuestra Seniora de Candelaria (jomfru Maria fra Candelaria) den beskyttende gudmoren for alle på Kanariøyene fram til i dag. Bildet ble stilt ut sammen med et utdrag av diktet hvor vismannen Hupalupa, etter Guanchenes nederlag, ber til gudmoren Candelaria om at hun skulle overta sjelene til hans barn på de himmelske kystene uten store lidelser og at hun skulle forberede dem til sin tilbakekomst en gang i fremtiden. Samtidig med dikt på spansk har bildet en kort informasjonsark på engelsk med en forenklet beskrivelse av hendelser og bildetittel på to språk.
Nederst på bildet ser man det grusomme folkemordet av Guanchene ved et kapell; gjennom flammene som oppsluker kroppene deres. Man kan også legge merke til at sjelene får vinger og flyr opp til himmelen til Gudmoren. Samtidig kan man se en mannlig figur som faller ned fra fjellkanten – dette er Huapalupe. Beskrivelsen i metaforer av alle disse detaljene finner man igjen i diktet. Dette forsterker forståelsen. Billedlige utrykk og verbaltekster beskriver dette med ulike metaforer - noe som gir den empiriske lesere mulighet til å danne sine egne bilder og å forstå det på en personlig måte.
Alle tre bilder i serien har landskapsmotiver fra øyen som er gjenkjennelige for både lokalbefolkningen og for turister.
«Moderlig sorg» eller «Candelaria» er et bilde som illustrerer henrettelsen av opprørerne. Men i dette bildet finnes det også trøst og håp. På det bildet ser man først og fremst den himmelske figuren av nuestra Seniora de Candelaria (jomfru Maria fra Candelaria) den beskyttende gudmoren for alle på Kanariøyene fram til i dag. Bildet ble stilt ut sammen med et utdrag av diktet hvor vismannen Hupalupa, etter Guanchenes nederlag, ber til gudmoren Candelaria om at hun skulle overta sjelene til hans barn på de himmelske kystene uten store lidelser og at hun skulle forberede dem til sin tilbakekomst en gang i fremtiden. Samtidig med dikt på spansk har bildet en kort informasjonsark på engelsk med en forenklet beskrivelse av hendelser og bildetittel på to språk.
Nederst på bildet ser man det grusomme folkemordet av Guanchene ved et kapell; gjennom flammene som oppsluker kroppene deres. Man kan også legge merke til at sjelene får vinger og flyr opp til himmelen til Gudmoren. Samtidig kan man se en mannlig figur som faller ned fra fjellkanten – dette er Huapalupe. Beskrivelsen i metaforer av alle disse detaljene finner man igjen i diktet. Dette forsterker forståelsen. Billedlige utrykk og verbaltekster beskriver dette med ulike metaforer - noe som gir den empiriske lesere mulighet til å danne sine egne bilder og å forstå det på en personlig måte.
Alle tre bilder i serien har landskapsmotiver fra øyen som er gjenkjennelige for både lokalbefolkningen og for turister.
I utstillingsrommet ble bildene plasser i følgende rekkefølge:
Bilder ble i tillegg plassert i trappetrinn i forholdene, noe som peker på nedgradering i livskvalitet og samfunnsforholdene, fra harmoni til vold, undertrykkelse og utslettelse.
Deretter kan nye sivilisasjon bygges på ruiner.
Nøkkelord for tårnet som symbol: Forandring, forstyrrelse, fall, belysning, ego, destruksjon, frigjørelse, renselse, frasortering, fornyelse. Noe skal rives ned for at noe nytt kan bygges opp.
Med nedbrytning kommer det alltid en ny skapelse.
Tårnet og konkret Tore del Conde
ble til tittel og et sentralt motiv for billedtrioen jeg har malt til det dette formålet.
Nøkkelord for tårnet som symbol: Forandring, forstyrrelse, fall, belysning, ego, destruksjon, frigjørelse, renselse, frasortering, fornyelse. Noe skal rives ned for at noe nytt kan bygges opp.
Med nedbrytning kommer det alltid en ny skapelse.
Tårnet og konkret Tore del Conde
ble til tittel og et sentralt motiv for billedtrioen jeg har malt til det dette formålet.
