Billedserien “Karnevalstjerner” korte billedlig talte metaforeriskefortellinger
Serien «Karnevalstjerner» består av 12 bilder som forteller morsomme historier fra Gomeras moderne tid gjennom karnevals stemning og masker. Den overleverer stemninger osv. Mange av symbolene og tegnene gjenkjennes i andre serier på utstillingen. Selv om alle bildene i serien er utført i samme blandet teknikk og har hovedmotiver forlenget på passepartout (symbol på at virkelighet har ingen grenser) har de en del forskjellige design. 6 bilder av serien har svart bakgrunn (passepartout) og seks andre har hvitt. Dette peker tilbake på bildet «Speilet» (som også er satt sammen av to deler; en på svart og den andre på hvit bakgrunn). Dette bildet kan leses som mellomledd (kode-åpner) mellom billedserien «Fortidens skygger» og «Karnevalstjerner». Jeg har arbeidet med tema «Den evige forestilling» i flere år og denne serien er en forlengelse av samme tema bearbeidelse, hvor jeg ser på et menneske som på en hellig nær og på livet som på en evig forestilling.
I utstillingsrommet ble alle bilder fra serien satt sammen som en sjakkbrett-liknende komposisjon (symbol på spillet). Bildene i denne serien er nesten monokrome alle sammen, svart-hvite nyanser i hvert bilde tilsatt forskjellige nyanser kun fra en farge fra fargepalletten. Dette peker igjen på at vi er langt vekk fra «kilden» og kun ser på livet (spillet) fra sitt stå sted.
Serien «Karnevalstjerner» består av 12 bilder som forteller morsomme historier fra Gomeras moderne tid gjennom karnevals stemning og masker. Den overleverer stemninger osv. Mange av symbolene og tegnene gjenkjennes i andre serier på utstillingen. Selv om alle bildene i serien er utført i samme blandet teknikk og har hovedmotiver forlenget på passepartout (symbol på at virkelighet har ingen grenser) har de en del forskjellige design. 6 bilder av serien har svart bakgrunn (passepartout) og seks andre har hvitt. Dette peker tilbake på bildet «Speilet» (som også er satt sammen av to deler; en på svart og den andre på hvit bakgrunn). Dette bildet kan leses som mellomledd (kode-åpner) mellom billedserien «Fortidens skygger» og «Karnevalstjerner». Jeg har arbeidet med tema «Den evige forestilling» i flere år og denne serien er en forlengelse av samme tema bearbeidelse, hvor jeg ser på et menneske som på en hellig nær og på livet som på en evig forestilling.
I utstillingsrommet ble alle bilder fra serien satt sammen som en sjakkbrett-liknende komposisjon (symbol på spillet). Bildene i denne serien er nesten monokrome alle sammen, svart-hvite nyanser i hvert bilde tilsatt forskjellige nyanser kun fra en farge fra fargepalletten. Dette peker igjen på at vi er langt vekk fra «kilden» og kun ser på livet (spillet) fra sitt stå sted.
Skytsengelen fra Agulo
Skytsengelen fra Agulo. Byen Agulo på nordsiden av La Gomera er hovedstad i en av La Gomeras 6 kommuner. I den katolske kirketradisjon er evangelisten St. Markus byens skytshelgen (patron) og den bevingede løven er symbol som tilsvarer jordelementet, samtidig er der det” himmelske dyret” som gav sin evangeliet til St. Markos. Nederst på bilde ser man omriss av byens landskap, Atlanterhavet og øyen Tenerife. I øverste delen av bildet er det «treenighet “av en kunstnerisk-musikalsk slag. En med fiolin er inspirert av himmelen, den med gitar rettet seg mot jordisk kjærlighet og inspirasjon, tredje er i dyp bønn og ser på bevingede løven. Dette er metafor på forskjell av inspirasjons kilder hos menneskene men uten forklaring kan tolkes på forskjellige moter eller enkelt oppleves som estetisk objekt. Bildets tittel peker på både et konkret sted på La Gomera, samtidig viser det til den katolske tradisjonelle religiøse sedvanen der man velger bibelske symboler for stedenes attributter. Billedspråkets metaforer åpner for friere tolkning og fantasi. På det viset formidles noe av det budskapet jeg som kunstner har og samtidig åpner jeg opp for tilskuernes egne fortolkninger.
Den kloke fuglen og den unge prinsessen
Det er en slags metafor på livets to stadier hos en jordisk kvinne: Modenhetsvisdom og ungdomsglede. Begge tilstandene er verdifulle. Derfor holder disse to skikkelsene i to forskjellige grener av livets tre. Fuglen har grener med mørkestjerner og et skinnende sentrum mens prinsessen holder grenen med lyse stjerner med et mørkt sentrum. Dette kan vekke flere assosiasjoner hos en filosofisk, observant person eller virke dekorativt og estetisk for andre. Disse figurene overlapper på en måte hverandre og det peker på forbindelsen og helhet i alle tilstander og prosesser.
Borondons drømmer
På dette bildet ser man en drømmende mannlig skikkelse med halvlukkede øyne. Tittel på bildet forteller oss at dette den samme St. Borondon som beskriver den åttende Kanariøyen og sin visjon av den. På nederste delen av bildet ser man den store fisken som man kan gjenkjenne fra den store billedtrioen “Fødsel av den nye sol”. Fisken har øyen San Borondon på sin rygg, oppkalt etter navnet på munken som var om bord på et skip når han så øyen mens skipet for forbi Kanariøyene. Tilskueren ser at det vokser et tre med stjernefrukt på øyen, også et symbol som gjentar seg i alle billedseriene og peker på at dette er et Livets Tre (Arbol de La Vida). Grenene på livets tre går på en måte gjennom hode-tanke-fantasi på munken Borondon metaforisk talt gjennom hans tankegang; samtidig ser man på bildet at munkens hår er lang av bølger og skier i de finner man omrisser av syv kanari øyer i tillegg - noe som peker på at person har veldig utviklet fantasi. Navnet på bildet peker på en historisk person, samtidig sier noe om hans drømmende fantasi og dermed kan åpne for flere muligheter for innholdets fortolkning.
Morgens vokter
Dette er et bilde som kan oppleves som et enkelt estetisk objekt, men samtidig gir den innblikk i La Gomeras daglige liv. På øyen har hver familie en egen hønsegård og hvert morgengry fylles alltid av flerstemt hanegaling rett før øyeblikket når solen står opp. Den hanen på bildet sitter på en gren av Livets Stjerne. tre På det vise peker det på hans tilhørighet til livets helhet. Her ser man også på noen av «livets tre» grener som et blomstrende mandeltre –en av symbolene for øyen La Gomera.
Dronning av hjerter
Dronning av Hjerter er en figur i den vanlige kortstokken, samtidig er den for den innviede tilskueren en forbindes med Fiestas Lustrales – en av de viktigste begivenheter på lysfestene er valget av dronningen av lysfestivalen. På samme tid rett før åpning av utsiling var det premiere på teaterforestilling Reina de Corazones, satt opp av Seamus Mac Aogain. Mange har sett den og i den retoriske situasjonen kunne man se paralleller mellom bildet og forestillingen. Samtidig kan bildets innhold tolkes på en filosofisk måte. Hvis man la merke til tornen av en rose som dronningen holdt i hånden er det et hjerte som er gjennomspydet av tornen. Muligens er dette hjertene til de mislykkede forelskelsene eller frierne til den kalde dronningen. Man kan tenke seg at dette bildet er om forholdene mellom mennesker osv. Kort sagt er Dronning av Hjerter et symbol på forelskelse …
Dronning av hjerter
Dronning av Hjerter er en figur i den vanlige kortstokken, samtidig er den for den innviede tilskueren en forbindes med Fiestas Lustrales – en av de viktigste begivenheter på lysfestene er valget av dronningen av lysfestivalen. På samme tid rett før åpning av utsiling var det premiere på teaterforestilling Reina de Corazones, satt opp av Seamus Mac Aogain. Mange har sett den og i den retoriske situasjonen kunne man se paralleller mellom bildet og forestillingen. Samtidig kan bildets innhold tolkes på en filosofisk måte. Hvis man la merke til tornen av en rose som dronningen holdt i hånden er det et hjerte som er gjennomspydet av tornen. Muligens er dette hjertene til de mislykkede forelskelsene eller frierne til den kalde dronningen. Man kan tenke seg at dette bildet er om forholdene mellom mennesker osv. Kort sagt er Dronning av Hjerter et symbol på forelskelse …
Magiske kuler
På den nederste delen av bildet ser man et typisk gomeriansk landskap. Hovedfiguren i bilde er magikeren-. Skaper av drømmer, hans kuler er hans drømmeverdener; denne metaforen er brukt i mange av bildene på utstillingen (en kule – en ide). I bakgrunnen er det en musikant med fløyte. Magiske kuler for ut av fløyten og mulig er dette en inspirasjon fra magikerens drømmer. Stråler fra månen og stjernelyset forener begge figurene og kan peke på enda en kosmiske inspirasjonskilde. Vi ser i bildet noe som er veldig typisk for landskap i La Gomera. Det er jordterrasser som ligner på gigantiske trappetrinn. Her i bildet kan de symbolisere forbindelsen mellom jordiske og himmelske riker og er en metafor som gjentar seg gang på gang i utstillingens uttrykk.
Forbudt frukt
Navnet på bildet kan med en gang assosieres med den bibelske legenden om Adam og Eva, som har spist den forbudte frukt i paradiset, fristet av en slange. Harlekin og Colombine kan da betraktes som metaforer på Adam og Eva – de muskuline og femenine aktører som står på bildet ved livets trestamme. De plukker ikke bare fruktene, men sender dem ned til Gomeras fjell som kan ses lengere ned i bildet. Overgangen mellom “frukt” fra livets tre til gjennomsiktige “kuler” av ideer er jevn og kan forestille forvandling av fruktene til ideer og samtidig understreke ideenes ophav. Dessuten ser man mellom øverste og nederste delene av bildet regnbuebroen som ofte brukes som metafor på grensen mellom verdener eller et symbol på forbindelsen mellom disse, som i den skandinaviske mytologien – bifrost, regnbuen er broen mellom verdnene. Samtidig kan den gyldne frukten som de plukker minne om uttallige appelsintrær som vokser på øyen, de minner om legendene on hesperidenes hager hvor det vokser gyldne epler som gir evig ungdom, mange forskere forbinder Kanariøyene med legendene om Hesperidene og endog stedet der Idunn’s epler vokser…
Forbudt frukt
Navnet på bildet kan med en gang assosieres med den bibelske legenden om Adam og Eva, som har spist den forbudte frukt i paradiset, fristet av en slange. Harlekin og Colombine kan da betraktes som metaforer på Adam og Eva – de muskuline og femenine aktører som står på bildet ved livets trestamme. De plukker ikke bare fruktene, men sender dem ned til Gomeras fjell som kan ses lengere ned i bildet. Overgangen mellom “frukt” fra livets tre til gjennomsiktige “kuler” av ideer er jevn og kan forestille forvandling av fruktene til ideer og samtidig understreke ideenes ophav. Dessuten ser man mellom øverste og nederste delene av bildet regnbuebroen som ofte brukes som metafor på grensen mellom verdener eller et symbol på forbindelsen mellom disse, som i den skandinaviske mytologien – bifrost, regnbuen er broen mellom verdnene. Samtidig kan den gyldne frukten som de plukker minne om uttallige appelsintrær som vokser på øyen, de minner om legendene on hesperidenes hager hvor det vokser gyldne epler som gir evig ungdom, mange forskere forbinder Kanariøyene med legendene om Hesperidene og endog stedet der Idunn’s epler vokser…
Fra mor til mor
Selve navnet på bildet forteller med en gang om bildets innhold og hovedide. Inspirasjonen og beskyttelsen i form av stjerner som sendes fra hendene til den store modergudinnen, til en jordisk morsskikkelse med et barn. Den gjentar motivet i hovedbildet på utstillingen “Gomerian Dreams”. Man ser med en gang kjennertegn i landskapet. For en invidd tilskuer forteller dette om morsskikkelsen med barnet som befinner seg et sted på nordsiden av La Gomera ( mulig på fjellene mellom Agulo og Hermigua), bare derfra kan man se øyen Tenerife fra denne vinkelen. Metaforen med trappetrinn som forbindelse mellom det jordiske og det himmelske, igjen brukt i dette bildet. Livets tre som symbol ser man i midten av bildet. Dens grener forener også alle bildets komponenter. Porter og boliger i himmelen kan symbolisere inngangen i denne dimensjonen og at denne dimensjonen er bebodd. Bildet i seg selv har en estetisk verdi og kan egentlig tolkes på mange måter selv og av konkrete hint har man bare tittelen. Tolkemåten er fulstendig avhengig av tilskuerens engasjement og bakgrunn.
Solopgangens vokter
På bildet ser man en side av et kulefornet landskap, utrykksmåten og metaforen som jeg brukte mange ganger i serien “Planeta Gomera”. Gomera er en rund øy – den ligner på en planet, ikke bare fordi den er rund men dessuten er alt på øyen veldig spesielt og særpreget som på en egen planet. De som kjenner meg personlig kan gjennkjenne nabolaget og et lite hus på fjellskråningen i landsbyen La Palmita; der mange av mine bilder ble malt. Metaforen med trappetrinn, veien til solloppgangen og grenen fra livets tre hvor det sitter en liten engel og sannsinligvis spiller morgenmelodien til verden.
Solopgangens vokter
På bildet ser man en side av et kulefornet landskap, utrykksmåten og metaforen som jeg brukte mange ganger i serien “Planeta Gomera”. Gomera er en rund øy – den ligner på en planet, ikke bare fordi den er rund men dessuten er alt på øyen veldig spesielt og særpreget som på en egen planet. De som kjenner meg personlig kan gjennkjenne nabolaget og et lite hus på fjellskråningen i landsbyen La Palmita; der mange av mine bilder ble malt. Metaforen med trappetrinn, veien til solloppgangen og grenen fra livets tre hvor det sitter en liten engel og sannsinligvis spiller morgenmelodien til verden.
Den svarte sommerfugl
På dette bildet ser man to hovedpersoner – en mannlig og en kvinnelig klovneskikkelse, mulig, Harlekin og Columbine som danser sammen eller bare omfavner hverandre. De har tilknytning til hverandre og livets tre. Columbine ser direkte på oss med spørrende blikk, mens Harlekin ser veldig intenst på henne mens han prøver å få tak i en liten svart sommerfugl. Dette bildet er metafor på problemene i moderne kjærlighetsforholdene i landet som diskuteres i spanske media veldig ofte i det siste. En spansk person eller en lokal innbygger kanskje kan gjenkjenne problemet, fordi sommerfuglens symbol av og til brukes her som en metafor på utroskap eller forbindelse med en prostituert person. Prostitusjon er et stort problem i Spanias moderne liv hvor familier ikke klarer å holde sammen, fordi denne svarte sommerfuglen utvider seg enormt de siste tiårene og er en av de mest aktuelle problemene i landet i dag. Uinnvidd personer kan tolke dette symbolet fritt, lyrisk og på dens egne måte.
Musikere
Dette er et bilde med en karnevalstemning. Bildet trenger ingen spesiell forklaring. Her ser man to par (mann-kvinne) i profil og kvinner med musikkinstrumenter som danner stemning i forholdene. Via studier av symboler og tegn i andre kunstverk i dette utstillingsrommets helhet kan man danne mange assosiasjoner og få noen frie tanker i forhold til det bildets innhold og beskjed.
Plassering av serien i forhold til andre bilder på samme utstillingsvegg og i hele utstillingsrommet var valgt med vilje slik at den kunne trekkes paralleller eller leses uansett hvilket ståsted leseren har.
Dessuten peker motiver og symboler som ble brukt i denne på forbindelsene og likheter i naboseriene.
I karnevalmotivene gjenkjenner man den store kosmiske modergudinnen (som er i alle serier av bilder), spåfuglen (fra «Fødsel av den nye sol») , et forelsket par (som er tilstede i alle billedseriene), San Borondon (som i begge naboseriene er en av de sentrale motivene, også i bildet «San Borondon» vedsiden av), den unge prinsessen ( fra «Kunstneren»), Livets tre og dens grener (som en rød tråd gjennom hele billedsamling), den hellige løven fra Agulo; som man finner igjen i hovedbildet «Gomerian Dreams» og La Gomeras typiske landskaper som er tilstede i alle bildene osv.
Titlene var både på spansk og engelsk. Det som gir mulighet for leseren til å knekke kodene i bildene er først og fremst bildenes titler. De er metaforiske, abstrakte og jeg antar at de vekker forskjellige assosiasjoner hos hvert enkeltmenneske – de gir muligheten for egen fortolkning, men samtidig retter de oppmerksomhet på ideene jeg hadde når jeg skapte bildene.
Jeg har valgt bare to selvprodusert dikt til den billedsamling. Diktene var oversatt til engelsk av min sønn Mikael Martin Hedberg. Nedenfor følger en norsk gjendiktning:
ET ØYEBLIKK
Myter blir alt i det skiftende måneskinn,
Ekte blir bare et pust som er kort -
Som er en bro mellom det som har skjedd
og skal skje –
Et øyeblikk, og det er livet vårt.
Den Evige hvilen kan aldri bli hjertets
trøst,
La pyramidene få evig ro
Men for en stjerne som ble ut
av himmelen blåst
Fins det en pust som kan skape en bro.
Kunstneren dør. Tiden brenner hans
pensler opp,
Bare i bilder oss treffer hans blikk.
Hellig er kunst som kan stoppe selv
tidenes løp,
Som kan forevige et øyeblikk.
GJETEREN
Sov gjeteren på engen grønn.
Og dagen var så klar og skjønn.
Han drømte dypt.
Han drømte søtt
Om store, skjulte fjerne slott.
Der bodde skjønneste av alle
Prinsessen der i kongesal.
Hun kom så nær til gutten vår
Og kysset kjærlig guttens hår.
Var lang og varmt prinsessens kyss.
Han våknet. Det var solens lys.
Og solen var så varm og snill
Av den fikk gutten et kyss til.
Så blå er himmelen i dag.
Så søt og frisk er vindens smak
Og kjære gud to tusen takk
For denne vakre solskinn dag.
Den første av de to diktene «Et øyeblikk» peker på hvordan ethvert reelt livsøyeblikk har en tendens til å bli til en myte, og på en kunstners evne til å forlenge eller evig-gjøre et øyeblikk. Samtidig peker de på at kodene i bildene kan knekkes og leses som symboler på virkelige hendelser også. Den andre «Gjeteren» beskriver både noen av utstillingsmotivene og minner tilskueren på at alt i våre drømmer kan ha opphav og tilknytning til virkelighet.
Det ble også stilt ut et dikt på spansk sammen men denne serien. Diktet heter «Karnevalsang» og skrevet av Ruben Dario. Teksten i diktet forteller også om hvordan vi gjennom masker, sminke og kostymer ser virkelighet. I teksten nevner forfatteren mange av disse symbolene som også jeg brukte i billedserien. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet for det spansktalende publikum, som en symbolåpner eller som et metaforisk uttrykk på seriens mening.
Titlene var både på spansk og engelsk. Det som gir mulighet for leseren til å knekke kodene i bildene er først og fremst bildenes titler. De er metaforiske, abstrakte og jeg antar at de vekker forskjellige assosiasjoner hos hvert enkeltmenneske – de gir muligheten for egen fortolkning, men samtidig retter de oppmerksomhet på ideene jeg hadde når jeg skapte bildene.
Jeg har valgt bare to selvprodusert dikt til den billedsamling. Diktene var oversatt til engelsk av min sønn Mikael Martin Hedberg. Nedenfor følger en norsk gjendiktning:
ET ØYEBLIKK
Myter blir alt i det skiftende måneskinn,
Ekte blir bare et pust som er kort -
Som er en bro mellom det som har skjedd
og skal skje –
Et øyeblikk, og det er livet vårt.
Den Evige hvilen kan aldri bli hjertets
trøst,
La pyramidene få evig ro
Men for en stjerne som ble ut
av himmelen blåst
Fins det en pust som kan skape en bro.
Kunstneren dør. Tiden brenner hans
pensler opp,
Bare i bilder oss treffer hans blikk.
Hellig er kunst som kan stoppe selv
tidenes løp,
Som kan forevige et øyeblikk.
GJETEREN
Sov gjeteren på engen grønn.
Og dagen var så klar og skjønn.
Han drømte dypt.
Han drømte søtt
Om store, skjulte fjerne slott.
Der bodde skjønneste av alle
Prinsessen der i kongesal.
Hun kom så nær til gutten vår
Og kysset kjærlig guttens hår.
Var lang og varmt prinsessens kyss.
Han våknet. Det var solens lys.
Og solen var så varm og snill
Av den fikk gutten et kyss til.
Så blå er himmelen i dag.
Så søt og frisk er vindens smak
Og kjære gud to tusen takk
For denne vakre solskinn dag.
Den første av de to diktene «Et øyeblikk» peker på hvordan ethvert reelt livsøyeblikk har en tendens til å bli til en myte, og på en kunstners evne til å forlenge eller evig-gjøre et øyeblikk. Samtidig peker de på at kodene i bildene kan knekkes og leses som symboler på virkelige hendelser også. Den andre «Gjeteren» beskriver både noen av utstillingsmotivene og minner tilskueren på at alt i våre drømmer kan ha opphav og tilknytning til virkelighet.
Det ble også stilt ut et dikt på spansk sammen men denne serien. Diktet heter «Karnevalsang» og skrevet av Ruben Dario. Teksten i diktet forteller også om hvordan vi gjennom masker, sminke og kostymer ser virkelighet. I teksten nevner forfatteren mange av disse symbolene som også jeg brukte i billedserien. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet for det spansktalende publikum, som en symbolåpner eller som et metaforisk uttrykk på seriens mening.
