San Sebastian de La Gomera
|
I mars 2018 sa jeg «ja» til tilbudet. I løpet av to uker utarbeidet jeg et forslag som ble kalt for en «universalutgave av utstillingen» som seinere ble tilpasset den aktuelle feiringen av Fiestas Lustrales 2018, og konkrete utstillings lokaler. Prosjektet ble presentert i La Gomeras kulturkomite og den ble godkjent mot slutten av mai 2018 .
Siden da samlet jeg nødvendig informasjon om Fiestas Lustrales og om historien bak dette. Historien om hvordan en statue av en svart madonna som hadde blitt funnet på slutten av 15. århundre i en grotte ikke langt fra San Sebastian ble til den viktigste kvinnelige skytshelgen av øyen La Gomera og hvordan hun fikk navnet Vår Fru av Guadalupe. Det gav meg en ide om hvordan jeg kunne avrunde et stort maleri «Gomerian Dreams» om øyen La Gomera som jeg arbeidet med litt etter litt i løpet av de 4 siste årene. Dette skulle bli til hovedmotivet i utstillingen «Gomerian Dreams». Hovedideen for oppsetningen av utstillingen var å tydeliggjøre arveligheten mellom epokene som har formet Gomeras moderne sosiokulturelle forhold og fremheve kultusen omkring Modergudinnen i øyens kulturliv i alle epoker, noe som sto i direkte tilknytning til Fiestas Lustrales på La Gomera. Akkurat denne feiring "Fiestas Lustrales" passet veldig bra til målet med mitt arbeid, nemlig å formidle ideen om at alle tider som La Gomera har gått gjennom hadde en slags arvelighet og at det finnes noen universelle verdier og forhold som vi mennesker, uansett tid og omstendigheter, beholder og overleverer fra generasjon til generasjon, fra sivilisasjon til sivilisasjon. Disse helt konkrete og universelle egenskapene og tradisjonene som ikke forandret seg betydelig med tidenes skiftninger er ting som moderkjærlighet, kampen mellom det gode og det onde, trofasthet og svik, kjærlighet og hat. Det er disse ideene jeg allerede arbeidet med i forbindelsen med mitt masteroppgaveprosjekt. [ |
Fiestas Lustrales er en tradisjonell lysfest som arrangeres
på øyen La Gomera hvert femte år til ære av
Vår Jomfru fra Guadalupe.
Den svarte Madonna
Det fortelles om da en av Cristóbal Columbus’ skip var på vei til ble sjøfarerne tiltrukket av et sterkt lys som skinte i kveldsskumring fra Gomeras sørøst kyst; så sterkt var lyset at de navigerte mot lyset og kastet anker nær øyas kyst; ikke langt fra hovedstaden San Sebastian de La Gomera, som på den tiden het La Villa. En båt ble sendt ut for å utforske opphavet til dette lyset. Mennene som gikk i land oppdaget en grotte lengre opp. Her fant de en statuett av en mor med barn i sine armer. Mennene tok statuetten med tilbake til skipet. Legendene på La Gomera forteller at når «mor og barn» hadde blitt ført vekk fra grotten og fraktet tilbake til skipet, kom det en storm, havet ble veldig urolig og måkene fløy rundt skipet i en rasende tilstand; de prøvde å stjele statuen fra mannskapet. Da forsto Columbus at den lysende statuetten absolutt måtte tilbake til sin hemmelige grotte på øyen. Når beslutning hadde blitt tatt og statuetten ble sendt tilbake til kysten på øyen La Gomera, stilnet havet som om selve naturen hadde blitt glad for denne begivenheten. Statuetten returnert til sin opprinnelige plass i grotten. Columbus vendte tilbake til San Sebastian hvor han fortalte om miraklet til Beatriz de Bombadilla, konen til guvernøren Hernan Peraza. Ifølge legenden var Beatriz de Bombadilla Columbus’ hemmelige og store kjærlighet. Beatriz sendte sine tjenere til La Puntallana der miraklet fortsatt befant seg for å få bekreftelse på fortellingen. Deretter ble det besluttet å bygge et kapell til ære for den hellige statuetten. Funn av statuetten ble mottatt som en gudommelig gave og tegn på lykke for Gomera. (“Nuestra Señora De Guadalupe. 'Señora De La Gomera'”, 2008)
på øyen La Gomera hvert femte år til ære av
Vår Jomfru fra Guadalupe.
Den svarte Madonna
Det fortelles om da en av Cristóbal Columbus’ skip var på vei til ble sjøfarerne tiltrukket av et sterkt lys som skinte i kveldsskumring fra Gomeras sørøst kyst; så sterkt var lyset at de navigerte mot lyset og kastet anker nær øyas kyst; ikke langt fra hovedstaden San Sebastian de La Gomera, som på den tiden het La Villa. En båt ble sendt ut for å utforske opphavet til dette lyset. Mennene som gikk i land oppdaget en grotte lengre opp. Her fant de en statuett av en mor med barn i sine armer. Mennene tok statuetten med tilbake til skipet. Legendene på La Gomera forteller at når «mor og barn» hadde blitt ført vekk fra grotten og fraktet tilbake til skipet, kom det en storm, havet ble veldig urolig og måkene fløy rundt skipet i en rasende tilstand; de prøvde å stjele statuen fra mannskapet. Da forsto Columbus at den lysende statuetten absolutt måtte tilbake til sin hemmelige grotte på øyen. Når beslutning hadde blitt tatt og statuetten ble sendt tilbake til kysten på øyen La Gomera, stilnet havet som om selve naturen hadde blitt glad for denne begivenheten. Statuetten returnert til sin opprinnelige plass i grotten. Columbus vendte tilbake til San Sebastian hvor han fortalte om miraklet til Beatriz de Bombadilla, konen til guvernøren Hernan Peraza. Ifølge legenden var Beatriz de Bombadilla Columbus’ hemmelige og store kjærlighet. Beatriz sendte sine tjenere til La Puntallana der miraklet fortsatt befant seg for å få bekreftelse på fortellingen. Deretter ble det besluttet å bygge et kapell til ære for den hellige statuetten. Funn av statuetten ble mottatt som en gudommelig gave og tegn på lykke for Gomera. (“Nuestra Señora De Guadalupe. 'Señora De La Gomera'”, 2008)
Helt siden da oppbevares statuen i kapellet ved siden av grotten den ble funnet i. Hvert femte år siden da feires det lysfester på øyen til ære for kvinnen og barnet. Det er en slags takknemlighetens handling som fastboende regner som den viktigste feiringen for hele øyen. Lysfestivalen begynner i midten av september og varer i flere måneder fram til jul.
I løpet av denne tiden reiser statuetten rundt hele La Gomera på båten i en såkalt sirkel. Ferden går medsols fra La Puntallana til San Sebastian, til Alajero, Playa Santiago, Chipude, Valle Gran Rey, Alojera, Vallehermoso, Agulo, Hermigua, San Sebastjan og til Puntallana tilbake.
Hvordan fortelle om øyen La Gomera
Når jeg fikk tilbud om å sette opp kunstutstillingen om La Gomera i forbindelse med Fiestas Lustrales takket jeg «Ja» og på bakgrunn av innsamlede materialer utarbeidet jeg en ganske nøyaktig prosjektbeskrivelse som ble godkjent av festkomitéen i mai 2018. Dermed startet jeg forberedelsene. Arbeidet med denne utstillingen ble til den praktisk-skapende delen av mitt masteroppgaveprosjekt.
Når bilder og billedserier ble klare var det nødvendig å danne en helhetlig forestilling på hvordan de kan stilles ut i konkrete lokaler. I utgangspunktet skulle jeg ha to store rom til disposisjon, men rett før oppsettingen av bildene ble det avklart at utstiller som disponerte et av rommene ble syk, og ikke kunne demontere sin utstilling før åpning av min. Det oppsto et problem som jeg måtte løse umiddelbart. I løpet av en kveld måtte jeg finne en ny løsning for bildenes plassering. Egentlig gav det meg en enda bedre mulighet til å danne et nærmere forhold mellom billedlige beskjeder og gjorde budskapet i helheten mer fremtredende.
Til sammen er det 61 bilder som ble stilt ut i Casa de Colón og etter symbolsk betydning betyr dette tallet 7 (6+1=7). Dette tallet har grunnleggende betydning i hele utformingen av utstillingsrommet. Det er 7 billedserier som står i samspill med hverandre i en meningsbærende helhet som ble presentert på utstilling «Gomerian Dreams» i Casa Colón de La Gomera, oktober 2018:
1. Billedserie «Planeten Gomera» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquoplaneten-gomeraraquo.html ) består av 7 akrylmalerier hvorav hovedbildets alterkomposisjon, «Gomerian Dreams», består av 7 sammensatte lerreter (dette er en billedserie hvor motiver og tradisjoner fra alle tider er sammenvevd i et helhetlig landskap av fantasi og virkelighet);
2. Komposisjon “Skapelsen” eller «Sandur» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-foslashdsel-av-en-ny-sol ) består av 9 svarthvite bilder i blandet teknikk på kartong og spesialpapir fra serien «Sandur» og av 3 store akrylmalerier som danner andre alterkomposisjoner. Det er 12 bilder tilsammen (dette er en serie med motiver som beskriver min egen fantasi om skaperverket med innflytelse fra forskjellige mytologiske studier, inkludert mytologiske skikkelser fra Kanariøyene og la Gomera);
3) Billedserien «Fortidens skygger»( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-ldquofortidens-skyggerrdquo--shadows-from-the-past.html) består av 7 bilder og 1 bilde “drømmenes kilde” som består av 2 (en svart og en hvit) lerreter (dette er en svarthvit serie med mine fantasier om tilstedeværelsen av minnene til guanchefolket som fortsatt lever i skogens ly, på fjellene, over hagene, dalene, strendene som fortidens minner fremstilt som gjennomsiktige skikkelser - skygger som er til stede overalt - minner om øyens primære befolkning);
4) Billedserien «Skjebnens hjul» består av 3 svarthvite bilder i blandet teknikk (motiver fra den spanske invasjonstiden og paradigmeskiftet på øyen);
5) Billedserie “Karnevals stjerner” ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquokarnevalstjernerraquo.html ) av 12 akrylmalerier med 6 hvite og 6 svarte lerreter (humoristiske motiver fra La Gomera i dag);
6) Billedserie “Kunstner” ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-the-aritst--kunstner.html ) består av 7 bilder i blandet teknikk (med metaforiske, symbolske, billedlige og poetisk fortalte historier som kan tolkes og gjenoppleves som en hvilken som helst kunstners historie, men samtidig for meg og mine venner en gjenfortelling av livsveien, hvor tilknytning til Kanariøyene og øyen La Gomera har en stor betydning);
7) Billedserien “Hagens skygger” eller «Evige vår» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquo-torre-del-arteraquo-eller-laquoevige-varingrraquo.html ) består av 7 akvarellmalerier (dette er en serie som ble malt i løpet av september 2018 både i hagen ved Ingunn Mosbergs kunstatelier i Alojera og dessuten ved liten hytte i landsbyen La Palmita på nordsiden av øyen. Blomster og hagemotiver i bildene er tett sammenvevd med fantasiskikkelsene som man kjenner igjen i andre billedserier i utstillingsrommet (Vedlegg 2, 13).
Beskrivelser av alle billedserier kan man finne i vedleggog til min masteoppgave og på http://www.gomeriandreams.com
Deretter monterte jeg bilder sammen, plasserte seriene i valgte kombinasjoner på veggene, satte dem sammen med verbale tekster: titler, informasjon og dikt. Informasjon om Fiestas Lustrales ble plassert, Vår Frue fra Guadalupe og utstillingens intensjoner i rommet ble montert og samtidig ble informasjonen om kunstnerens bakgrunn og intensjoner lagt fram. Ved inngangen til Casa de Colón og i byen ble det hengt opp reklameplakater. Mange prospekter og bokmerker med informasjon om åpningen ble delt ut til mennesker. Ved resepsjonen i første etasje av Casa de Colón ble det plassert informasjon om Fiestas Lustrales. I utstillingsrommet og i entreen ble det plassert flere brosjyrer, informasjon om Vår Frue fra Guadalupe, en kort beskrivelse om utstillingens intensjoner og en mappe med informasjon om kunstnerens bakgrunn og min kontaktinformasjon. Ved inngangen på et bord ble det plassert en gjestebok for tilbakemeldinger og en penn. Alt ble montert på en kveld og en morgen. Dette kunne gi leseren nødvendig tekstkompetanse og inviterte til dialog.
Ideelt sett var den multimodale intertekstuelle utstillingstekst tenkt som en helhet – en intertekst, en gåte, et logisk kryssord. Hvordan teksten skulle tolkes avgjør selv mottakeren – den empiriske leseren, i møtet med selve teksten, hver og en skal lese teksten på sin egen måte.
Multimodal tekst i møtet med en empirisk leser. Refleksjoner over observasjoner og tilbakemeldinger.
En av de oppgavene som jeg selv satte foran meg som mål var å observere hvordan besøkende på utstillingen beveget seg gjennom rommet, hva som tiltrakk dem først, hva de la merke til seinere og hvordan de fleste beveget seg gjennom tekstrommet, hvordan utstillingsbudskapet ble oppdaget eller om den i det hele tatt ble oppdaget.
Før åpningen ble det holdt en tale av Vanesse Mesa Macia, kulturansvarlig i La Gomera fylket med takkeord for bildet og med forklaring om hvordan utstillingen hadde blitt til. Deretter fortalte min sønn Johannes Hedberg kort om mine viktigste intensjoner med utstillingen på spansk og på engelsk før han inviterte alle til å ta utstillingen i skue.
Jeg og Hauk M. Hedberg hadde en musikalsk innledning med gitarspill mens tilskuerne opplevde dimensjoner i utstillingen i de første 20 minuttene. Etterpå hilste jeg på alle nye gjester, hadde samtaler og dialog med de besøkende og svarte på spørsmål og stilte spørsmål selv. Det var veldig berikende og spennende å observere hvordan tilskuere reagerte på bildene, oppdaget sammenheng og å få respons skriftlig og muntlig.
Etter alle taler var over og gjestene til gitarspill kunne se på bildene, var det mange som fortsatt sto ved inngangen og filmet eller bare så på gitarister, mens noen kom direkte til det største bildet i rommet og begynte å studere detaljene. Nesten alle valgte den retning – rett til det sentrale bildet med det store motivet av Vår Frue fra Guadalupe. Akkurat dette har jeg også planlagt at publikum skal gjøre. Det skjedde både på grunn av at motivet som var fremtredende og dessuten fordi den stiltes ut under feiringene til ære av Vår Jomfru av Guadalupe, men også på grunn av dette bildet hadde vært på plakaten og fordi at mange kom for å se på akkurat dette bildet. Der sto de fleste besøkende lenge og veldig raskt ble halvparten av utstillingsrommet fylt med mennesker som så i den retning. De som kom seinere valgte automatisk det andre store bildet med mytologiske motiver på den motsatte veggen. Der fortaltes det også om mange motiver som kunne studeres og diskuteres.
Jeg la også merke til at mange var veldig tiltrukket av hage- og naturmotiver i akvarellserien. Noen har sagt at de ikke forstår innholdet så bra i de andre bildene, men at blomstene var vakre. Faktisk hadde jeg med vilje stilt ut vakre naturmotiver som del av bildenes sammenvev. Dette understrekte for meg nok en gang at vi blir tiltrukket av det vakre i naturen, vi savner skjønnhet og vi beundrer den. Serien med vakre naturmotiver representerte paradiset og paradistilværelsen. Det var spennende å se hvordan menneskene reagerte på skjønne naturlige ting som ikke trenger forklaring eller fortolkning.
Gomerianere likte best det store bildet med Guadalupe. Lokalbefolkning var veldig overrasket over hvor mange av Gomeras kjennetegn som hadde blitt tatt med i det bildet og kjente med en gang nesten alt hva jeg prøvde å si gjennom symbolene. Det var et par gamle mennesker som gav meg en veldig takknemlig klem og sa takk for det jeg hadde gjort, at det var viktig at noen hadde tenkt med kjærlighet på deres øy.
Samme kveld fikk jeg bestilling fra kulturrepresentant fra Vallehermoso kommune om å male et bilde for kommunen. I midten av august 2020 skal kommunen og hele øyen feire jubileum for sin største tenker og poet Pedro García Cabrera. De ønsket å ha bildet i samme stil hvor det store motivet (portrett av poet) i min stil skulle inkludere mindre detaljer med poetens verdener og scener fra hans liv og dikt. Med dette fikk jeg bekreftelse at menneskene klarer å lese disse mangedimensjonale tekster, spesielt hvis de har god kjennskap til motivene som tekster består av. De som hadde nødvendig tekstkompetanse og innvielse i La Gomeras sosiokulturelle forhold hadde ingen vanskeligheter med å lese tekstlige beskjed, og de fargerike og helt nøytrale motiv, med positiv innlevelse.
Jeg så at lokale mennesker så lenge og nøye på bilder av spansk invadering med motivet «Torre del Conde» og leste dikt, noen sa at det var vakkert, men trist. Jeg legger ofte merke til at for mange av øyboere er det enda litt vanskelig å bearbeide brutale sider av La Gomeras historie. Mange så det usedvanlig vakre og romantiske dikt «Baja del secreto» og «Torre del Conde» av Manuel Navarro Rolo fra byen Valle Gran Rey for første gang og ble rørt og interessert i dikteren.
Men jeg la merke til at turister, spesielt fra Tyskland, var veldig nysgjerrige på de tre bildene som fortalte om den brutale og grusomme tiden på øyen.
Bildet «Drømmebrønn», som også var tenkt som en av hovednøklene til å tolke budskap i den multimodale teksten tiltrakk de fleste som var på åpning.
Men også mange turister ble interesserte i billedserien, «The artist», sikkert på grunn av at motivet der var gjenkjennelig for de flestes livs syklus som handler om våre jordiske liv, våre drømmer, kjærlighet, familie. Det var spennende også fordi akkurat i den serien som fikk veldig bra respons, var det veldig mange gode tilbakemeldinger om diktet som hørte til bildene. Jeg tror at uten det verbale uttrykk i billedserien, ville det miste halvparten av sin emosjonelle, opphøyede stemning og ville kunne bli tolket annerledes.
Det var mange som ønsket å vite detaljert hva som symboliserer hva i det store tredelte bildet med skapermotivet «Fødsel av den nye sol». Egenproduserte dikt med min poetiske fantasi om Skapelsen var tilgjengelig bare på engelsk. På den andre siden av bildet var det plassert vakre dikt om Atlanterhavet med dets legender og hemmeligheter som skjuler seg i dybden.
Neste dag ble det laget en direkte tv reportasje for Television Canarias om utstillingen «Gomerian Dreams» og spesielt detaljert om bildet «Gomerian Dreams» som nå ble eiet av øyen La Gomera og skulle plasseres på en sentral e plass i rådhuset i San Sebastian de la Gomera. Reporter var spesielt interessert i bildets symbolikk og detaljenes betydning, hvordan bildet ble malt og hvor lang tid det tok, hva var viktigste budskap og detaljer, osv. Så reportasjen var på en måte et innspill til fortolkninger som kunne oppstå for de som besøkte utstillingen etter reportasje.
Reportasjen ble til en del av tekstlig kontekst, situasjons kontekst, sosiokulturell kontekst og invitasjon til utstillingen til en bredere krets av potensielle besøkere.
De fleste tilbakemeldinger fra alle grupper av empiriske lesere var om at bildenes innhold åpnet seg mer og mer ettersom de så lenger på bildene, og desto oftere ble flere sammenhenger oppdaget.
Det trengtes litt mer tid for de fleste til å gå i dybden, men mange mennesker kom tilbake for å se på utstillingen flere ganger.
Ester Morales som var utstillings ansvarlig, sa at hun aldri har sett noe liknende. Hun forklarte at hun forstår og ser mer og mer jo flere dager som går – utstillingens mening ekspanderer. Den tilbakemeldingen - var den beste belønning jeg har fått for et nesten toårig arbeid med prosjektet.
Hvordan fortelle om øyen La Gomera
Når jeg fikk tilbud om å sette opp kunstutstillingen om La Gomera i forbindelse med Fiestas Lustrales takket jeg «Ja» og på bakgrunn av innsamlede materialer utarbeidet jeg en ganske nøyaktig prosjektbeskrivelse som ble godkjent av festkomitéen i mai 2018. Dermed startet jeg forberedelsene. Arbeidet med denne utstillingen ble til den praktisk-skapende delen av mitt masteroppgaveprosjekt.
Når bilder og billedserier ble klare var det nødvendig å danne en helhetlig forestilling på hvordan de kan stilles ut i konkrete lokaler. I utgangspunktet skulle jeg ha to store rom til disposisjon, men rett før oppsettingen av bildene ble det avklart at utstiller som disponerte et av rommene ble syk, og ikke kunne demontere sin utstilling før åpning av min. Det oppsto et problem som jeg måtte løse umiddelbart. I løpet av en kveld måtte jeg finne en ny løsning for bildenes plassering. Egentlig gav det meg en enda bedre mulighet til å danne et nærmere forhold mellom billedlige beskjeder og gjorde budskapet i helheten mer fremtredende.
Til sammen er det 61 bilder som ble stilt ut i Casa de Colón og etter symbolsk betydning betyr dette tallet 7 (6+1=7). Dette tallet har grunnleggende betydning i hele utformingen av utstillingsrommet. Det er 7 billedserier som står i samspill med hverandre i en meningsbærende helhet som ble presentert på utstilling «Gomerian Dreams» i Casa Colón de La Gomera, oktober 2018:
1. Billedserie «Planeten Gomera» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquoplaneten-gomeraraquo.html ) består av 7 akrylmalerier hvorav hovedbildets alterkomposisjon, «Gomerian Dreams», består av 7 sammensatte lerreter (dette er en billedserie hvor motiver og tradisjoner fra alle tider er sammenvevd i et helhetlig landskap av fantasi og virkelighet);
2. Komposisjon “Skapelsen” eller «Sandur» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-foslashdsel-av-en-ny-sol ) består av 9 svarthvite bilder i blandet teknikk på kartong og spesialpapir fra serien «Sandur» og av 3 store akrylmalerier som danner andre alterkomposisjoner. Det er 12 bilder tilsammen (dette er en serie med motiver som beskriver min egen fantasi om skaperverket med innflytelse fra forskjellige mytologiske studier, inkludert mytologiske skikkelser fra Kanariøyene og la Gomera);
3) Billedserien «Fortidens skygger»( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-ldquofortidens-skyggerrdquo--shadows-from-the-past.html) består av 7 bilder og 1 bilde “drømmenes kilde” som består av 2 (en svart og en hvit) lerreter (dette er en svarthvit serie med mine fantasier om tilstedeværelsen av minnene til guanchefolket som fortsatt lever i skogens ly, på fjellene, over hagene, dalene, strendene som fortidens minner fremstilt som gjennomsiktige skikkelser - skygger som er til stede overalt - minner om øyens primære befolkning);
4) Billedserien «Skjebnens hjul» består av 3 svarthvite bilder i blandet teknikk (motiver fra den spanske invasjonstiden og paradigmeskiftet på øyen);
5) Billedserie “Karnevals stjerner” ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquokarnevalstjernerraquo.html ) av 12 akrylmalerier med 6 hvite og 6 svarte lerreter (humoristiske motiver fra La Gomera i dag);
6) Billedserie “Kunstner” ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-the-aritst--kunstner.html ) består av 7 bilder i blandet teknikk (med metaforiske, symbolske, billedlige og poetisk fortalte historier som kan tolkes og gjenoppleves som en hvilken som helst kunstners historie, men samtidig for meg og mine venner en gjenfortelling av livsveien, hvor tilknytning til Kanariøyene og øyen La Gomera har en stor betydning);
7) Billedserien “Hagens skygger” eller «Evige vår» ( http://www.gomeriandreams.com/billedserien-laquo-torre-del-arteraquo-eller-laquoevige-varingrraquo.html ) består av 7 akvarellmalerier (dette er en serie som ble malt i løpet av september 2018 både i hagen ved Ingunn Mosbergs kunstatelier i Alojera og dessuten ved liten hytte i landsbyen La Palmita på nordsiden av øyen. Blomster og hagemotiver i bildene er tett sammenvevd med fantasiskikkelsene som man kjenner igjen i andre billedserier i utstillingsrommet (Vedlegg 2, 13).
Beskrivelser av alle billedserier kan man finne i vedleggog til min masteoppgave og på http://www.gomeriandreams.com
Deretter monterte jeg bilder sammen, plasserte seriene i valgte kombinasjoner på veggene, satte dem sammen med verbale tekster: titler, informasjon og dikt. Informasjon om Fiestas Lustrales ble plassert, Vår Frue fra Guadalupe og utstillingens intensjoner i rommet ble montert og samtidig ble informasjonen om kunstnerens bakgrunn og intensjoner lagt fram. Ved inngangen til Casa de Colón og i byen ble det hengt opp reklameplakater. Mange prospekter og bokmerker med informasjon om åpningen ble delt ut til mennesker. Ved resepsjonen i første etasje av Casa de Colón ble det plassert informasjon om Fiestas Lustrales. I utstillingsrommet og i entreen ble det plassert flere brosjyrer, informasjon om Vår Frue fra Guadalupe, en kort beskrivelse om utstillingens intensjoner og en mappe med informasjon om kunstnerens bakgrunn og min kontaktinformasjon. Ved inngangen på et bord ble det plassert en gjestebok for tilbakemeldinger og en penn. Alt ble montert på en kveld og en morgen. Dette kunne gi leseren nødvendig tekstkompetanse og inviterte til dialog.
Ideelt sett var den multimodale intertekstuelle utstillingstekst tenkt som en helhet – en intertekst, en gåte, et logisk kryssord. Hvordan teksten skulle tolkes avgjør selv mottakeren – den empiriske leseren, i møtet med selve teksten, hver og en skal lese teksten på sin egen måte.
Multimodal tekst i møtet med en empirisk leser. Refleksjoner over observasjoner og tilbakemeldinger.
En av de oppgavene som jeg selv satte foran meg som mål var å observere hvordan besøkende på utstillingen beveget seg gjennom rommet, hva som tiltrakk dem først, hva de la merke til seinere og hvordan de fleste beveget seg gjennom tekstrommet, hvordan utstillingsbudskapet ble oppdaget eller om den i det hele tatt ble oppdaget.
Før åpningen ble det holdt en tale av Vanesse Mesa Macia, kulturansvarlig i La Gomera fylket med takkeord for bildet og med forklaring om hvordan utstillingen hadde blitt til. Deretter fortalte min sønn Johannes Hedberg kort om mine viktigste intensjoner med utstillingen på spansk og på engelsk før han inviterte alle til å ta utstillingen i skue.
Jeg og Hauk M. Hedberg hadde en musikalsk innledning med gitarspill mens tilskuerne opplevde dimensjoner i utstillingen i de første 20 minuttene. Etterpå hilste jeg på alle nye gjester, hadde samtaler og dialog med de besøkende og svarte på spørsmål og stilte spørsmål selv. Det var veldig berikende og spennende å observere hvordan tilskuere reagerte på bildene, oppdaget sammenheng og å få respons skriftlig og muntlig.
Etter alle taler var over og gjestene til gitarspill kunne se på bildene, var det mange som fortsatt sto ved inngangen og filmet eller bare så på gitarister, mens noen kom direkte til det største bildet i rommet og begynte å studere detaljene. Nesten alle valgte den retning – rett til det sentrale bildet med det store motivet av Vår Frue fra Guadalupe. Akkurat dette har jeg også planlagt at publikum skal gjøre. Det skjedde både på grunn av at motivet som var fremtredende og dessuten fordi den stiltes ut under feiringene til ære av Vår Jomfru av Guadalupe, men også på grunn av dette bildet hadde vært på plakaten og fordi at mange kom for å se på akkurat dette bildet. Der sto de fleste besøkende lenge og veldig raskt ble halvparten av utstillingsrommet fylt med mennesker som så i den retning. De som kom seinere valgte automatisk det andre store bildet med mytologiske motiver på den motsatte veggen. Der fortaltes det også om mange motiver som kunne studeres og diskuteres.
Jeg la også merke til at mange var veldig tiltrukket av hage- og naturmotiver i akvarellserien. Noen har sagt at de ikke forstår innholdet så bra i de andre bildene, men at blomstene var vakre. Faktisk hadde jeg med vilje stilt ut vakre naturmotiver som del av bildenes sammenvev. Dette understrekte for meg nok en gang at vi blir tiltrukket av det vakre i naturen, vi savner skjønnhet og vi beundrer den. Serien med vakre naturmotiver representerte paradiset og paradistilværelsen. Det var spennende å se hvordan menneskene reagerte på skjønne naturlige ting som ikke trenger forklaring eller fortolkning.
Gomerianere likte best det store bildet med Guadalupe. Lokalbefolkning var veldig overrasket over hvor mange av Gomeras kjennetegn som hadde blitt tatt med i det bildet og kjente med en gang nesten alt hva jeg prøvde å si gjennom symbolene. Det var et par gamle mennesker som gav meg en veldig takknemlig klem og sa takk for det jeg hadde gjort, at det var viktig at noen hadde tenkt med kjærlighet på deres øy.
Samme kveld fikk jeg bestilling fra kulturrepresentant fra Vallehermoso kommune om å male et bilde for kommunen. I midten av august 2020 skal kommunen og hele øyen feire jubileum for sin største tenker og poet Pedro García Cabrera. De ønsket å ha bildet i samme stil hvor det store motivet (portrett av poet) i min stil skulle inkludere mindre detaljer med poetens verdener og scener fra hans liv og dikt. Med dette fikk jeg bekreftelse at menneskene klarer å lese disse mangedimensjonale tekster, spesielt hvis de har god kjennskap til motivene som tekster består av. De som hadde nødvendig tekstkompetanse og innvielse i La Gomeras sosiokulturelle forhold hadde ingen vanskeligheter med å lese tekstlige beskjed, og de fargerike og helt nøytrale motiv, med positiv innlevelse.
Jeg så at lokale mennesker så lenge og nøye på bilder av spansk invadering med motivet «Torre del Conde» og leste dikt, noen sa at det var vakkert, men trist. Jeg legger ofte merke til at for mange av øyboere er det enda litt vanskelig å bearbeide brutale sider av La Gomeras historie. Mange så det usedvanlig vakre og romantiske dikt «Baja del secreto» og «Torre del Conde» av Manuel Navarro Rolo fra byen Valle Gran Rey for første gang og ble rørt og interessert i dikteren.
Men jeg la merke til at turister, spesielt fra Tyskland, var veldig nysgjerrige på de tre bildene som fortalte om den brutale og grusomme tiden på øyen.
Bildet «Drømmebrønn», som også var tenkt som en av hovednøklene til å tolke budskap i den multimodale teksten tiltrakk de fleste som var på åpning.
Men også mange turister ble interesserte i billedserien, «The artist», sikkert på grunn av at motivet der var gjenkjennelig for de flestes livs syklus som handler om våre jordiske liv, våre drømmer, kjærlighet, familie. Det var spennende også fordi akkurat i den serien som fikk veldig bra respons, var det veldig mange gode tilbakemeldinger om diktet som hørte til bildene. Jeg tror at uten det verbale uttrykk i billedserien, ville det miste halvparten av sin emosjonelle, opphøyede stemning og ville kunne bli tolket annerledes.
Det var mange som ønsket å vite detaljert hva som symboliserer hva i det store tredelte bildet med skapermotivet «Fødsel av den nye sol». Egenproduserte dikt med min poetiske fantasi om Skapelsen var tilgjengelig bare på engelsk. På den andre siden av bildet var det plassert vakre dikt om Atlanterhavet med dets legender og hemmeligheter som skjuler seg i dybden.
Neste dag ble det laget en direkte tv reportasje for Television Canarias om utstillingen «Gomerian Dreams» og spesielt detaljert om bildet «Gomerian Dreams» som nå ble eiet av øyen La Gomera og skulle plasseres på en sentral e plass i rådhuset i San Sebastian de la Gomera. Reporter var spesielt interessert i bildets symbolikk og detaljenes betydning, hvordan bildet ble malt og hvor lang tid det tok, hva var viktigste budskap og detaljer, osv. Så reportasjen var på en måte et innspill til fortolkninger som kunne oppstå for de som besøkte utstillingen etter reportasje.
Reportasjen ble til en del av tekstlig kontekst, situasjons kontekst, sosiokulturell kontekst og invitasjon til utstillingen til en bredere krets av potensielle besøkere.
De fleste tilbakemeldinger fra alle grupper av empiriske lesere var om at bildenes innhold åpnet seg mer og mer ettersom de så lenger på bildene, og desto oftere ble flere sammenhenger oppdaget.
Det trengtes litt mer tid for de fleste til å gå i dybden, men mange mennesker kom tilbake for å se på utstillingen flere ganger.
Ester Morales som var utstillings ansvarlig, sa at hun aldri har sett noe liknende. Hun forklarte at hun forstår og ser mer og mer jo flere dager som går – utstillingens mening ekspanderer. Den tilbakemeldingen - var den beste belønning jeg har fått for et nesten toårig arbeid med prosjektet.
|
|
FotoalbumF
På utstillingshallens hoved-vegg plasseres et «improvisert alter».
|
|
|
|
|
